Tid til a påskepynte.
Endelig fikk jeg også tid til å sette meg ned å lage nye påskeegg.
Etter tips viste jeg at på Nille har de billige påskeegg, men desverre har jeg ikke hatt tid å ta meg en tur til byen. derfor måtte jeg nøye meg de to siste på den lokale landhandel .
disse var sånn vanlige med gule påskekyllinger på , og da det ikke akkurat var det jeg hadde sett for meg, malte jeg de hvite.
Etterpå var det å finne den rette serviett, og lime med decoupagelim. og vips hadde eg 2 fine påskeegg.
Det ene egget limte jeg på hvit sløyfe og blonde.
Det andre limte jeg rosa sløyfe i organza stoff, Eg har laget det så det ser ut som sløyfen går rundt, men eg har limt endene inn under kanten, så det går fortsatt an å åpne det.
Påskepynt er virkelig ikke noe eg har så veldig mye av, som oftest er vi vekkreist i påskeferien, enten hjemme i Danmark eller også på påskefjellet. og derfor har vi ikke det store behov for påskepynt, men dette året, skal vi være hjemme. jobbe litt, både og inne ( forhåpentligvis.)
Derfor har eg nå, funnet frem alt eg har som kan minne litt om påske
Litt Påskekyllinger og egg
og påskeservietterne har bli satt frem i servietteholderen .

og nå er pynten på kjøpmannsdusken også blitt byttet ut.
Bjørkekransen har blitt satt bak fatet med påskegg og hønseegg.
Serviettene har også fått plass, så de er lette å rekke når vi trenger de under middagen .
Koppen som er så nusselig med ¨påskehare ¨på er fra barnadåpen til minnstemann som blir 7 år om en måned. oi oi som tiden går.
Når nå vi snakker påske . har eg lyst å dele sagnet om Lepus. Påskeharen med dere.
( denne sagnet forteller eg hvert år til ungene i barnehagen og etterpå går vi på eggejakt på fjellet. Gleder meg allerede .
Orion var sønn av
havguden Neptun, og han var utrolig sterk og flott og se på. Mange gudinner og
kvinner forelsket seg i Orion, men han var mest opptatt av å gå på jakt. Han var
en dyktig jeger, men hjerteløs og grusom også.
Derfor fløy fuglen
Orion i møte og ba han så pent Orion om å skritte over redet når han kommer. En
gang Orion jaktet i skogen traff han en liten fugl som hadde bygget redet sitt
på bakken. Fuglen får øye på Orion og ber forskrekket om at han ikke må tråkke
på de fine eggene den har i redet. Med en hånlig latter spurte Orion om ikke
fuglen vet hvem han er, og når han ser redet tråkket han på det med vilje og
ødela alle eggene. Fuglen krøp sammen ved redet og gråt.
Fuglen sørget og gråt,
gråt og sørget. Vårgudinnen Ostera hørte gråten og kom til den lille fuglen.
Ostera spurte hvorfor fuglen er så lei seg. "Orion har trampet i stykker reiret
mitt, og eggene mine ble knust!" gråt fuglen. "Da forstår jeg at du sørger, men
kan du ikke bygge et nytt reir?" spurte hun. "Jeg tør ikke så lenge Orion er i
nærheten, for han er så stor og sterk at ingen kan hamle opp med ham. Jeg skulle
ønske jeg var et annet dyr, et dyr som kan løpe like fort som jeg kan fly!” sier
fuglen. “Jeg kan skape deg om til en hare”, sa Ostera. ”Haren er rask og smart
og kan lure både hunder og jegere.” Og slik ble fuglen til en hare, som gudinnen
ga navnet Lepus.
Orion fortsatte å
drepe alle dyr han så, og skapte frykt og ulykke hvor han enn kom. Lepus møtte
en dag Pleiadene, de syv nymfene som pleide å leke i skogen. De advarte Lepus
mot Orion som var ute i skogen med hundene sine, men Lepus begynte å løpe mellom beina til
Orion. Hundene begynte derfor å løpe etter Lepus, og Orion snublet i en av
hundene sine. Orion datt i bakken med et smell, og både hundene og Lepus løp inn
i skogen.
Orion ville drepe alle
dyr, og derfor sendte Gaia, jordens gudinne, en skorpion til å ta Orion av dage.
Da Orion lå og sov, stakk
skorpionen ham med den giftige halen sin, og Orion døde. Jaktens gudinne,
Artemis, kom og så hva som hadde hendt, og hun sørget over Orion. Hun satte ham
opp på stjernehimmelen som et stjernebilde. Skorpionen fikk også sin plass på
stjernehimmelen.
Lepus behøvde ikke
lenger å bekymre seg for jegeren Orion, men da våren kom, ble haren trist til
sinns. Da kom Ostera, vårens gudinne, og spurte den triste haren om
hva som var i veien? Lepus fortalte at den savnet så fryktelig å få legge egg om
våren.
Da klappet Ostara den
vesle haren og ba den bygge seg et reir. Da den hadde gjort det kom Ostera og
pustet tre ganger på Lepus, og for hver pust la Lepus et egg. ”Fra nå av skal du
hver vår få legge egg." Sa Ostera. Og mens haren, stolt og lykkelig, beundret de
fine eggene sine, et rødt, et blått og et grønt, vandret vårens gudinne videre
gjennom skogen. Slik gikk det til at haren Lepus hver vår, i påsken, la egg i
mange i farger. Det var gaven fra Vårens gudinne Ostera – Easter –
påske.
Da
Lepus var ferdig med sitt jordiske liv ble også den satt opp på stjernehimmelen,
ved Orions føtter.